Forskning, utvikling og innovasjon
I Nortura har vi lang tradisjon for å jobbe med forskning og innovasjon. Vi samarbeider med eksterne aktører i forsknings- og innovasjonsmiljøer, både nasjonalt og internasjonalt. I noen prosjekter er vi selv eiere, i andre er vi aktive deltagere. Ambisjonen er at vi, gjennom vårt innovasjonsarbeid, vil utgjøre en forskjell for morgendagens forbruker og bonde.
Nortura har en egen Vekstlab som er konsernets kompetansesenter for strategisk innovasjon, i tillegg til forskning og utvikling. Arbeidet i Vekstlaben er sentrert rundt fem prioriterte områder – eller målbilder, som vi kaller det;
Fremtidens protein
Persontilpasset helse og velvære – innenfra og ut
Transparens som konkurransefortrinn
Økosystemer for morgendagens behov
Bondens råstoff med superkrefter
Våre forskningsprosjekter
Nortura eier eller deltar i mer enn 30 forskningsprosjekter med fokus på blant annet dyrevelferd, bærekraft, helse, digitalisering, automatisering, teknologi og matsikkerhet. Prosjektene har en totalverdi på mer enn 800 millioner kroner. Mer enn halvparten av dette er støtte fra Forskningsrådet, FFL-JA (midler fra bonden) eller andre finansieringsmuligheter.
Nortura eier og leder innovasjonsprosjektene Griseløftet, Boars4All, DigiSpek og Hydrosense, som alle er beskrevet under. Vi deltar også i syv innovasjonsprosjekter som er eid og ledet av andre industripartnere som Aquatiq, BEWI Norplast og Animalia. I tillegg deltar vi i ulik grad i ca. 20 forskerstyrte prosjekter som hovedsakelig er finansiert av Forskningsrådet eller EU. Noen av de Nortura er mest involvert i er beskrevet under.
Griseløftet – Utvikling og dokumentasjon av velferdsfremmende tiltak for slaktegris
Gjennom prosjektet Griseløftet jobber Nortura med utvikling og dokumentasjon av velferdsfremmende tiltak for slaktegrisen. Forskningen gjennomføres med anerkjente forskere ved NMBU og har pågått siden 2019.
Det er gjennomført en rekke studier av grisevelferden hos et stort antall av Norturas svineprodusenter rundt i landet. Forskningen har allerede ført til positive endringer, både med tanke på hvordan grisen kan få best mulige forhold med enkle hjelpemidler som riktig strø, til mer omfattende anbefalinger som bygningstekniske endringer.
I tillegg til NMBU er Felleskjøpet Fôrutvikling, Norsvin R&D, Fjøssystemer involvert. Transportøkonomisk institutt har tidligere bidratt i prosjektet med fokus bærekraftig transport. Prosjektet er delfinansiert av FFL-JA med 6,1 millioner kroner.
Boars4All – Kan produksjon av råner være positivt for avl, bonde, industrien og forbrukerne?
Prosjektet har som ambisjon å slutte med kastrering av hanngriser (råner) da dette er utfordrende av dyrevelferdsmessige årsaker. Det er også signalisert at det kommer et forbud mot kastrering i fremtiden.
Kastrering har i hovedsak blitt benyttet for å forebygge råne-lukt og smak, dette er ubehagelig lukt og smak som kan være til stede i kjøtt fra hanngris. I dette prosjektet har vi som mål at nivået av rånelukt skal detekteres, identifiseres slik at slaktene kan sorteres ut etter slakting og benyttes i produkter hvor utfordringene med lukt og smak ikke er skaper problemer. De utsorterte slaktene må benyttes til spesialproduksjoner som spekemat eller nyutviklede produkter hvor for rånesmaken kamufleres. I prosjektet vil Norsvin også forske på det genetiske ved genotyping for å selektere de dyrene som gir minst utfordringer med smak og lukt.
En fordel med råneproduksjon er at råner har høyere veksthastighet og bedre fôreffektivitet, noe som kan indikere en betydelig reduksjon i klimagasser. Prosjektet har som mål å tilrettelegge for produksjon av ukastrerte råner, og vil arbeide for bærekraftige produksjonssystemer basert på den beste tilgjengelige vitenskapen. Prosjektet er delfinansiert av FFL-JA med 6,8 millioner kroner.
DigiSpek – digital lærende spekepølseprosess
Prosjektet skal utvikle og installere et digitalisert og lærende prosess- og beslutningsstøttesystem som gir mer forutsigbar- produksjonstid og spekepølsekvalitet, økt medarbeiderinvolvering, redusert svinn, og bedre totaløkonomi i spekepølseproduksjonen i Sogndal.
DigiSpek skal kombinere bedriftens håndverksmessige kunnskap og metoder, vitenskapelig designede modellsystemer og eksisterende og nye produksjonsdata for å bestemme optimale styringsvariabler og velge egnede sensorer for måling og analyse. Dataene skal integreres i brukervennlige digitale produksjonsstyrings- og rapporteringsløsninger. Målet er å levere enda bedre spekepølser til den norske forbruker i fremtiden.
Nortura vil samarbeide tett med Sintef Digital, Sintef Manufacturing, Animalia, Høgskulen på Vestlandet avdeling Sogndal, Rocketfarm og IRTA i Spania for å løse de ambisiøse forskning- og utviklingsmessige målene vi har satt oss. Prosjektet har blitt tildelt 14,7 millioner i forskningsstøtte fra Forskningsrådet.
Hydrosense - Første generasjon proteinhydrolysat som tilfredsstiller forbrukers krav til smak.
Enzymatisk proteinhydrolyse (EPH) er en prosess som løser opp og fordøyer proteiner fra for eksempel biprodukter fra fjørfe. Det oppnådde proteinhydrolysatet kan brukes som et konsentrat eller tørkes til et proteinpulver. Utfordringen er at smaken på hydrolysatene gjør det utfordrende å bruke dette i matprodukter.
Målet med FoU-prosjektet HydroSens er å utvikle smaksnøytrale proteinhydrolysater med høy teknologisk kvalitet. Ved bruk av separasjonsteknologi etter enzymatisk hydrolyse vil uønskede smakskomponenter bli fjernet. I tillegg vil maskeringsteknikker bli brukt for å ha en toveis tilnærming for å oppnå et hydrolysat med ønsket smak. Hydrolysatet vil deretter bli benyttet som ingrediens i relevante matprodukter, blant annet for å oppnå en høyere proteinandel. Basert på forskningen vil prosjektet sette en ny standard for hvordan man kan produsere høykvalitets proteinhydrolysat egnet for humant konsum, samt definere forbruker- og markedskrav.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Nofima, NTNU og Norilia. Prosjektet er delfinansiert av FFL-JA med 7,3 millioner kroner.
Målet med prosjektet er å utvikle, teste og demonstrere nye tekniske løsninger for robotisert tørking av prosessutstyr i lakse- og kjøttindustrien. Disse industriene kan ha utfordringer med dannelse av biofilm og vekst av bakterier på utstyr som er vanskelig å tørke, spesielt den patogene bakterien Listeria monocytogenes er en utfordring. Effekten av den nye teknologien dokumenteres i form av "proof of concept" gjennom prototyptester i industrielt relevant miljø. For Nortura vil det utføres tester i pakkeavdelingene ved Nortura Tønsberg og Herland. For at ny teknologi skal kunne benyttes på en god måte er det nødvendig å ta hensyn til brukerne, renholdsrutinene og eksisterende produksjonsutstyr. AR-teknologi (augmented reality) vil her være et nytt verktøy. Innovasjonen gir muligheten for å tilby nye løsninger for alle eksisterende og nye prosessmaskiner og -utstyr i all type næringsmiddelindustri. Prosjektet er eid og ledet av Aquatiq og er delfinansiert av Forskningsrådet med 12 millioner kroner.
Plastavfall er en av dagens største samfunnsutfordringer og plast på avveie utgjør nå en stor miljøtrussel. Visjonen i prosjektet er å utvikle nye fossil/plast-frie emballasjeløsninger basert på trefiber for frukt, kjøtt og fisk med barriere mot oksygen og vann som kan møte samfunnets og forbrukernes økende etterspørsel etter alternativer til plast. Metoden som skal brukes for å oppnå målet er termoforming av ligninholdige trefiber. Emballasjen skal tåle direkte kontakt med matvarene over mange dager uten at emballasjen forringes. Det vil være svært utfordrende å utvikle en trefiberbasert forpakning som tilfredsstiller de høye kravene til emballering av fersk mat både når det gjelder funksjon, matvaresikkerhet og resirkulering. Det vil være spesielt krevende å oppnå tilstrekkelig vannbestandighet på produktene, samt opprettholdelse av mekanisk styrke når emballasjen utsettes for matvarer med høyt vanninnhold over tid. Prosjektet eies og ledes av BEWI Norplast og er delfinansiert av Forskningsrådet med 8,2 millioner kroner.
Prosjektet har som mål å utvikle smarte sensorer for måling og digitalisering av matkvaliteten direkte på produksjonslinja. Denne informasjonen kan brukes til optimering av både prosesser og verdikjeder for økt lønnsomhet og reduksjon av matsvinn. Løsningene som utvikles baseres på en grunnleggende forståelse av matkvalitet, prosessering og moderne optisk instrumentering, og vil gjøre det mulig å måle og håndtere råvarevariasjonene i sanntid. DigiFoods, med sine 27 partnere, vil fungere som et innovasjonssenter for matindustri, teknologileverandører og vitenskapelige miljøer. Nortura har pågående aktiviteter med fokus på varmebehandling av hel kylling og fettinnhold i spekepølser. Det planlegges også andre delprosjekter for å gi forbrukerne bedre produkter, redusere variasjon og bidra til bedre økonomiske resultater gjennom blant annet svinnreduksjon. Norturas drift er naturligvis involvert direkte og gjennom egne FoU-prosjekter. Prosjektet ledes av Nofima og er delfinansiert av Forskningsrådet med 96 millioner kroner.
Hele verdikjeden for mat må revurderes, inkludert effektivisering av ressursbruk, reduksjon av matsvinn og tilpasning av kosthold. Gjennom fem arbeidspakker og fire eksempelstudier vil Sustainable Eaters-prosjektet gi økt forståelse for og forsterke forbrukernes bidrag til et bærekraftig, norsk matsystem. Prosjektet vil øke norsk konkurransedyktighet på flere områder ved hjelp av innovative industrielle løsninger for både emballasje, holdbarhet og merking av matvarer, nye læringsmidler til skolene og nye strategier for reduksjon av matsvinn. Resultatene i prosjektet vil gi grunnlag for nye politiske anbefalinger. Prosjektet samler 27 partnere fra forskning, industri, ideelle organisasjoner og offentlig sektor. For Nortura har prosjektet hatt fokus på reduksjon av plastemballasje for kyllingfilet, holdbarhet for kyllingpålegg og flere andre aktiviteter er under planlegging. Prosjektet er eid av Nofima og har fått 30 millioner i støtte fra Forskningsrådet.
I NewTools samarbeider det norske matsystemets aktører for å få til mer bærekraftig matproduksjon. NewTools skal gi ny kunnskap om ernæring, klima- og miljøpåvirkning og hvordan dette henger sammen med miljømessig og sosial bærekraft. Matsystemene regnes som viktige drivere for klima- og miljøutfordringene, som ekstremvær, eutrofiering, avskoging, jordforringelse, bruk av fossile drivstoff og redusert biodiversitet. Både produksjonssystemer og matvaner må derfor endres. NewTools skal bidra til mer bærekraftig matsektor og -forbruk ved å arbeide med indikatorer for matvarer ved å utvikle to nye skåringssystemer: ett som gir skår for ernæringskvalitet og ett for bærekraft som knytter både miljø og sosiale forhold til hver enkelt matvare. Prosjektet vil ta utgangspunkt i eksisterende merkeordninger for mat. Merkeordningene skal på sikt bli obligatoriske på mat og drikke i EU/EØS, men løsningene er ikke ferdig utviklet, og vi bør sikre at forhold som er viktige i norsk sammenheng blir ivaretatt. Målet i NewTools er å definere skåringssystemer som er treffsikre og kan brukes som rettesnor for produkt- og politikkutvikling, innkjøpsordninger mm, i tillegg til å være et nyttig verktøy for forbrukerne. Folkehelseinstituttet (FHI) leder NewTools og har med seg seks andre institusjoner som forskningspartnere, representanter for hele verdikjeden fra jord og fjord til bord, direktorater og tilsyn, dialogpartnere fra matvarekjedene og frivillige organisasjoner med flere. Sammen vil vi etablere en plattform for deling av data, metoder og kunnskap som kan brukes i utviklingen av nøkkelindikatorer for mat og miljø. Prosjektet er delfinansiert fra Forskingsrådet med 30 millioner kroner.
Næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarebransjen og helse-og omsorgsministeren har signert en intensjonsavtale med konkrete mål for reduksjon av sukker, salt og mettet fett i mat og drikke. Prosjektet AnimalFat+ tar for seg to utfordringer som kjøttindustrien da står overfor; 1) hvordan fjerne mettet fett og øke andelen umettet fett i bearbeidede kjøttprodukter uten å gå på kompromiss med kvalitet og 2) hvordan øke verdiskapingen gjennom innovativ utnyttelse av det animalske fettet som blir tatt ut av produktene. Overflødig animalsk fett som i dag hovedsakelig går til dyrefôr og biodiesel, vil bli forsøkt kombinert med karbohydratrike sidestrømmer fra norsk næringsmiddelindustri med mål om ny kunnskap som fører frem til nye biologisk nedbrytbare overflateaktive stoffer (bl.a. emulgatorer, vaskemidler og rengjøringsmidler) som kan erstatte eksisterende mindre bærekraftige alternativer. En miljøgevinst i form av reduserte CO2-utslipp oppnås når de nye produktene erstatter eksisterende petroleumsbaserte produkter. AnimalFat+ konsortiet består Nofima (prosjektkoordinator), Sintef Ocean og Institutt for kjemisk vitenskap og teknologi (SCITEC-CNR, Italia). Industrideltagere er Nortura, Norilia, Fatland, Alimenta, Unger Fabrikker og Lantmännen. Prosjektet har fått 3 millioner i støtte fra FFL-JA.