Dårlige avsetningshold, tilfeldige og svært varierende priser var årsaken til at mange bønder var opptatt av å etablere eget slakteri. På Kristiania torv som var Norges største marked kunne prisene stige og falle med 30 % fra en dag til en annen.

Slakteriet besto i tillegg til slakteavdeling av pølsefabrikk, hermetikkavdeling der flest kvinner jobbet, fjøs til 250 dyr og bindeanordning for ytterligere 250 dyr, kontorbygning, stall og garasje for hester og biler som ble brukt til distribusjon. Ved ti-årsjubileet i 1921 var i alt mellom 110 og 130 personer som jobbet på slakteriet. På tomta var det også direktørbolig og fem arbeider- og funksjonærboliger. Ugifte pølsemakere hadde eget pensjonat.

1911: Fellesslakteriet (FS) startet opp på Løren i Oslo som et samvirke mellom bønder. Deretter ble det etablert distriktsorganisasjoner i Skien, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Stavanger.

1922 - 1924: Regionale eggsentraler

Etter hvert som produksjonen av egg økte på landsbasis, kom det krav om mer samarbeid mellom produsentene. Trøndelag Eggcentral ble stiftet i 1922. Øst-Norges Eggcentral og Bergen og Opland Eggsentral ble stiftet i 1923. Agder Eggsentral, Arendal Eggsentral, Møre Eggsentral og Telemark Eggsentral ble stiftet i 1924.

1929: Norske Eggcentraler SL ble etablert som en landsomfattende eggsentral. En viktig oppgave var å skape harmoni mellom eggsentralene rundt om i landet og regulere omsetningen av egg. Konkurransen mellom eggsentralene vedvarte imidlertid.

1930: Omsetningsloven ble innført for å regulere markedet av flesk og for å sikre stabile priser for bønder og forbrukere. Loven kom som en følge av overproduksjon, som førte til dumping av produkter og priser. Dette resulterte i konkurser og fattigdom blant bøndene. (1931: Egg ble omfattet av Omsetningsloven)

1931: Norges Fleskesentral, ble etablert som nasjonal medlemsorganisasjon for slakterier og direkte medlemmer. Norges Fleskesentral fikk markedsregulering som en av sine viktigste oppgaver.

1934: Norges Fleskesentral skiftet navn til Norges Kjøtt og Fleskesentral, (NKF.

Kvalitetssortering og –stempling (solmerke) ble innført på alle egg omsatt gjennom Norske Eggcentraler. Solegg-merket ble tatt i bruk som organisasjonens symbol og logo.

1936: Fællesslagteriet, FS,ble overtatt av NKF. Dette medførte at FS sin sterke posisjon som merkevarebedrift ble redusert.

1937: Det første moderne fjørfeslakteriet ble bygget av Rogaland Egglag. På den tiden ble det meste av fjørfekjøttet omsatt direkte fra produsent til kjøpmann.

1958: Distriktsorganisasjoner ble etablert over hele landet, tilknyttet Norges Kjøtt- og Fleskesentral (NKF).

1959: Gilde ble etablert som regionalt merke i Nord-Norge.

1964: Gilde ble etablert som nasjonalt merke. Slakterienes Salgssentral ble opprettet som en avdeling i Norges Kjøtt- og Fleskesentral.

1971: Norges Kjøtt- og Fleskesentral inngikk "Goman-avtalen" med Norges Kooperative Landsforening. Denne innebar at distriktsorganisasjonene i NKF produserte og pakket kjøttvarer for samvirkelagene med Goman som varemerke.

1972: AS Eggprodukter på Revetal i Vestfold ble stiftet. Dette fikk stor betydning for markedsreguleringen av egg.

1976: Samvirkekylling AS ble etablert i Våler i Solør.

1977: Hærland Slakteri ble kjøpt av Norske Eggsentraler(75%) og Norges kjøtt- og Fleskesentral (25 %). Prior-merket ble etablert og erstattet SOL-merket på egg.

1980 - tallet: Gjennom 80-tallet foregikk det en industriell fornyelse, hvor det ble investert i en rekke nye anlegg.

1989: Gilde Norge ANS ble etablert som eget selskap med eget styre.

1990: Nytt navn: Norsk Kjøtt / Norsk Kjøttsamvirke BA

1990-tallet: I løpet av 90-tallet ble det en økt konsentrasjon i dagligvarehandelen. Dette utfordret Gilde Norge (=kjøttsamvirket) og Prior Norge (egg-og fjørfesamvirket) og det ble større behov for felles opptreden. Medlemmene etterspurte felles økonomi og ledelse. Det førte til konserndannelse både for Kjøttsamvirket i 2000 og for Eggsamvirket i 2001.

1996: Gilde ble kåret til Norges best likte merkevare

2000: Norsk Kjøttsamvirke ble etablert som et landsdekkende samvirkekonsern med Gilde-bedriftene som heleide datterbedrifter. Konsernets eiere var de kjøttprodusentene/medlemmene.

2001: Prior ble omorganisert til konsern, med navnet Prior Norge. Eggpakkeriene og fjørfeslakteriene ble datterselskaper i tre regionselskaper. Konsernets eiere var egg- og fjørfeprodusentene/medlemmene.

2004: Konsernetableringen ga bedre muligheter for omstrukturering og nye veivalg. Gilde-bedrifter fusjonerte, Prior Norge og de tre regionselskapene fusjonerte. Det ble økt spesialisering av produksjonslinjer og forbedringer i industrien.

Gilde Norsk Kjøtt vedtas som nytt navn våren 2004.

2006: Gilde-bedriftene fusjonerte med Gilde Norsk Kjøtt. Gilde Norsk Kjøtt og Prior Norge fusjonerte til Nortura.

2009: Nortura endret selskapsform som følge av den nye Samvirkeloven. Fra å ha et begrenset ansvar (BA) ble konsernet registrert i Brønnøysundregisteret som et samvirkeforetak (SA).

2023: Etter mer enn 100 år i nabolaget var det tid for Norturas siste dag på hovedkontoret på Løren. Nortura flytter på mange måter tilbake til røttene rett i nærheten av Landbrukskvartalet i Schweigaards gate 15.