Tare fra norskekysten: Forsker på kortreist og bærekraftig dyrefôr
Etterspørsel av kortreist mat og lokal matproduksjon øker, og med verdens nest lengste kystlinje kan tare spille en viktig rolle i Norges selvforsyning. Et forskningsprosjekt der norsk storfe spiser tare kan gi store gevinster for miljøet, dyrene og for oss.
Det finnes store uutnyttede ressurser langs den norske kysten. Tare behøver bare sjøvann og sollys for å vokse - og det kan brukes som næringsrikt og bærekraftig fôr til dyrene våre. Nortura er en av Norges største matprodusenter, og som en del av senteret Foods of Norway, sammen med blant annet Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), går de nå inn i siste fase av et banebrytende forskningsprosjekt hvor de skal fôre storfe med tare.
Tidligere forsøk med lam har vist at tare i trauet gjør kjøttet rødere, mørere og at det får lenger holdbarhet, i tillegg til at det gir kjøttet en bedre smak. Kjøttet får også et høyere innhold av både jod og selen, som er stoffer vi som forbrukere trenger mer av.
- Vi i Nortura har som mål å øke norskandelen i dyrefôret, av bærekraftshensyn, men også for å sikre selvforsyningsgraden vår her i Norge. Samtidig er det viktig å tilegne seg mer kunnskap om hvordan kvaliteten på kjøttet påvirkes av nye fôrråvarer, som i dette tilfellet er tare. Også i gamle dager var bruk av tare en del av gårdsdriften, da det ble brukt som fôr i mangel på annet. Selv den gang kjente man til tarens positive egenskaper, sier fagsjef for storfe i Nortura Asgeir Svendsen.
Nortura har vært en del av senter for innovasjonsrettet forskning Foods of Norway ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) i seks år, og stiller i dette forsøket med en storfebesetning i Vestfold, som skal spise det alternative fôret.
Storfebonde Arnt Inge Flood Johannesen synes det er artig og spennende å delta i dette prosjektet.
- Tenk så flott dersom vi i større grad kan bruke norske ressurser i kraftfôret i storfeproduksjon. Det er spennende å se hva sjøen kan bidra med her. Tare har et interessant næringsinnhold med blant annet jod og selen som vi vet er viktig for oss mennesker. Så blir det selvsagt ekstra spennende å se om tarefôret også tilfører kjøttet flere egenskaper, som for eksempel ekstra mørhet, sier Flood Johannesen, som driver gårdsbruk i Sandefjord.
I følge Vestfold-bonden har det fôret gått ned på høykant blant oksene. Taren, som er høstet på Frøya i Trøndelag, blir først blansjert før den kuttes opp og fraktes fryst i blokker. Den tines før den legges i fullfôrmikseren sammen med resten av rasjonen.
-Gjennom dette prosjektet vil Nortura og Foods of Norway lære mye om hvordan alternativt fôr som dette bidrar til bedre dyrehelse, og om det kanskje til og med er muligheter for helsemessige effekter for den som spiser kjøttet, sier Per Berg, som er direktør for forskning og nyskaping i Nortura.
Senter for innovasjonsrettet forskning Foods of Norway jobber med å utvikle nye, alternative fôrressurser for fisk og dyr fra naturlige, kortreiste råvarer. Å bruke tare i dyrefôr på denne måten gir et viktig perspektiv på de verdifulle verdikjedene vi potensielt kan ta i bruk her i Norge, sier professor Margareth Øverland, som leder senteret.
-Tare er en råvare vi har mengder av langs den norske kysten – og denne taren har bare blitt høstet uten noen annen form for foredling. Denne bærekraftige måten å jobbe med kortreiste ressurser til dyrefôr på blir stadig viktigere, sier Øverland.
