Slik skal syv gårdsbruk langs Mjøsa bli mest mulig bærekraftige 

- Vi snur alle stener for at Mjøskjøtt skal bli en mest mulig bærekraftig storfeproduksjon. Blant annet får dyra våre fôr basert på norske ingredienser, og vi er blant de første til å ta i bruk landbrukets nye klimakalkulator. I tillegg er vi piloter for det nye nasjonale dyrevelferdsprogrammet for storfe, sier Nortura-produsent, Bent Are Wollan.

Bent Are er en av bøndene bak Mjøskjøtt og driver garden Skaugen Vestre i Brumunddal sammen med samboer Anborg Solberg. Barna på 17 og 19 år er begge i gang med landbruksutdanning. Med på laget har de bønder fra seks andre gårder i distriktet, i tillegg til prosjekteier Strand Unikorn, Nortura, Animalia, Ringsaker kommune og Innovasjon Norge.  

Høy andel grovfôr 

De frodige områdene rundt Mjøsa er blant landets beste landbruksarealer. Det nyter dyrene til Bent Are og de andre Mjøskjøtt-bøndene godt av. Kosten består av mellom 90 og 97 prosent gress og andre grønne vekster, som er det man betegner som grovfôr.

På garden Skaugen Vestre gård har de flere beiter. Noen i nærheten av gården og noen nede ved Mjøsa. Beiteområdene har en naturlig og variert flora og består av arter som naturlig hører hjemme i utmark.

- Dyra sorterer ut det mest næringsrike de finner i beitet og velger å spise det først. De ordner seg sjøl og plukker ut det de har behov for, forteller Bent Are. 

Kraftfôr basert på norske ingredienser 

Når dyrene er drektige og i forbindelse med kalving, gir kraftfôr viktig næring. Mjøskjøtt-bøndene bruker et helt spesielt kraftfôr som består av 93 til 95 prosent norske ingredienser. Utfordringen med å fase ut importerte fôrråvarer er mangelen på norske alternativer, men fôrprodusent Strand Unikorn har likevel klart å bytte ut brasiliansk soya med norsk bygg. Ole Anders Fjeldberg fra Strand Unikorn forklarer: 

- I Moelv produserer vi en råvare som heter Home’n Dry, og ved å tilsette dette i fôret setter vi i gang en prosess som heter alkalisering. Denne prosessen realiserer drømmen om mer norsk protein og samtidig et høgt energiinnhold i kraftfôret til drøvtyggere. Det gir oss et fullverdig kraftfôr, hvor vi ikke har behov for brasiliansk soya, palmeolje eller andre importerte protein- og karbohydratråvarer for å oppnå høgt energi- og proteininnhold, sier han. 

I første rekke på dyrevelferd 

Bøndene bak Mjøskjøtt er med i utviklingen av et nasjonalt dyrevelferdsprogram for storfe. Målet med programmet er å sikre at dyrene vi får melk og kjøtt fra har hatt et godt liv.  Mjøskjøtt-bøndene har allerede krav til løsdrift, ekstra rådgivning og oppfølging, og deltar som piloter for utprøving av det nye dyrevelferdsprogrammet. 

- Det aller viktigste er at dyra har det bra. Jeg er opptatt av godt lynne på dyra, gode bein slik at de unngår skader på klover og bein, og å avle for kollede dyr, for å unngå blant annet avhorning. Og så er det er viktig at ammekuene blir gode mødre for kalvene sine og at dyra er friske, sier Bent Are.   

Dyrene hans går ute så lenge det er mulig værmessig.

- Når det nærmer seg høst og det er surt vær, «da vil dom hemmat». Hjemme i fjøset har de også uteområde som de har fri tilgang til, men på høsten så foretrekker dyra å være inne, akkurat som oss, forteller Bent Are.  

Klimasmart drift 

Mjøskjøtt-bøndene gjør flere tiltak for å holde klimautslippene nede, og er blant de første til å ta i bruk landbrukets nyutviklede klimakalkulator for ammeku. Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som gir bøndene oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde karbon på gårdsnivå. På denne måten kan det enkelte gårdsbruk optimalisere sin drift for å redusere klimagassutslipp. 

- Dyra våre har absolutt et klimagassutslipp, men det gjøres mye forskning og jobbes med å redusere utslippene. Vi følger utviklingen tett og har allerede tatt i bruk noen av mulighetene, blant annet gjennom klimakalkulatoren og gjødselhåndteringsutstyr, sier Bent Are og legger til: 

- Og så er vi heldige som har muligheten til å kjøpe lokalprodusert kraftfôr fra Strand Unikorn og at vi har kort vei til slakteriet på Nortura Rudshøgda. Der sparer vi godt med utslipp fra transport. 

Det legges stor vekt på at dyrene skal ha en stor andel silo og beite i fôret de spiser. Dette er vekster som mennesker ikke kan utnytte direkte. I tillegg vil graset bidra med å binde karbon, noe som gir en positiv klimaeffekt.

- rustet for fremtiden

For Mjøskjøtt-bøndene er arbeidet med bærekraft en kontinuerlig prosess, hvor de ønsker å være tidlig ute med å ta i bruk de mulighetene og kunnskapen som fortløpende kommer. 

- For oss som bønder er målet å gi gården og drifta videre i bedre stand enn da vi selv tok over. Vi må bygge en produksjon som er rustet for fremtiden, sier Bent Are.