Møt eggprodusenten: Fornøyde høner gir fine egg

Tekst: Marianne Vangsøy/Tun Byrå Foto: Håkon Sand

– Å nei! Dere kan ikke gå inn i hønsehuset. Jeg er veldig opptatt av smittevern. Dessuten vil ikke hønene like den skarpe blitzen fra kameraet, sier Kari Helga, da vi spør om å få komme en tur inn i til hønene for å fotografere. Hun hegner godt om de 7 500 hønene sine. De skal ha det godt. Da legger de fine egg. I gjennomsnitt ett hver om dagen.

– Eggproduksjon er så positivt! Når jeg er ferdig for dagen, har jeg pakket nesten en hel pall med egg. Et fiks ferdig, sunt produkt, som kan leveres rett ut til forbruker. Det gjør meg stolt, sier den fornøyde gårdbrukeren.

Tok et riktig valg

Det er en skikkelig godværsdag på gården Viken Midtre i Trøndelag. Solstrålene treffer skifertaket på den nyrestaurerte hovedbygningen – et klassisk trønderlån. Gården som i dag drives av Tor Henrik og Kari Helga Viken, ligger ytterst på halvøya Frosta, med sjø på begge sider.

– Tilgangen på vann og den sandholdige jorda gir perfekte dyrkingsforhold for grønnsaker, som har vært hovedproduksjonen her i mange år, forteller odelsgutten Tor Henrik.

Han og kona tok over gården i 2009. På de 400 dekarene paret disponerer, dyrkes potet, gulrot, kålrot, isbergsalat og gresskar. Paret tok over etter Tor Henriks foreldre, som drev med kyllingproduksjon og grønnsaker. Etter at det ble endring i konsesjonen for kylling ble fjøset ble for lite til å fylle opp kvoten, og paret måtte ta et valg. Enten måtte de bygge ut kyllinghuset eller tenke alternativ produksjon for å kunne drive effektivt.

– Vi måtte gå i tenkeboksen. Kunne vi bruke huset til noe annet? spurte de seg. Og da kom ideen om å starte eggproduksjon, et valg paret ikke har angret på.

På samme tid ønsket Nortura også flere eggprodusenter i distriktet, og de fikk derfor omleggingsstøtte til å bygge om kyllinghuset. Nå er paret på andre innsett. Det er Kari Helga som har hovedansvar for eggproduksjonen, mens Tor Henrik tar seg av grønnsakproduksjonen.

– Det er praktisk sånn, sier Tor Henrik. Han mener en tydelig ansvarsfordeling er nødvendig med mye forskjellig produksjon.

Egg i verdensklasse

Inne i eggpakkeriet går sorteringen lekende lett. Kari Helga plukker ut de få eggene som har fått en sprekk eller er for små. De egner seg ikke for salg i dagligvare, men selges rykende ferske fra gårdsbutikken.

– Når hønene har det bra legger de som regel fine egg. De skal være hvite og pene som disse, sier hun, og holder frem et gullende rent, perfekt egg.

Fra hønsehuset som er vegg i vegg, hører vi svake klukkelyder fra de 7 500 hønene som er i gang med dagens aktiviteter.

– Dette er skikkelig godlyd og et tegn på at de har det bra, smiler Kari Helga. Så tar hun oss gjennom døgnet til høna.

Tidlig om morgenen skrus lyset på, og hønene får dagens første måltid. Så er det tid for verping. Deretter serveres et nytt måltid, før de er klare for dagens lek. Kari Helga forteller at hønene liker å hakke på alt mulig; matter, baljer og flasker.

– Flere av disse trivselstiltakene er et krav fra Nortura, og vi får også bedre betalt for eggene ved å følge dem, forklarer Kari Helga.

Strengt smittevern

Da hønene var yngre, fikk de kråsstein. Kråsstein bidrar til at høna får bygd opp kråsen, slik at fôret blir godt kvernet, og at næringsstoffene tas opp bedre. Nå får hønene også knust, grov kalkstein. Dette blander Kari Helga med hel hvete og strør ut på gulvet til dem hver dag.

– Da blir de så glade! De er svært fornøyelige, utbryter hønemoren.

Et strengt smittevern gjør at norske egg er helt frifor salmonella. Alt fôr må varmebehandles, og alt som skal inn i hønsehuset, skal vaskes og desinfiseres.

– Det er bare svigerfar og jeg som er der inne hos dem, sier hun. Og så eventuelt veterinæren og avløseren, de som bidrar i drifta. Men jeg må være streng med hvem jeg kan slippe inn i fjøset, høner er veldig utsatte for smitte, forklarer hun.

– Det er for eksempel regler mot å ha vegetasjon rundt hønsehuset, legger Tor Henrik til. Dette for å hindre at smågnagere kan komme seg inntil husveggen, og inn i hønsehuset med potensiell smitte.

Et godt styringsverktøy

I Norturas egenutviklede datasystem, Eggkontrollen, legger Kari Helga blant annet inn temperatur i fjøset, hvor mye fôr hønene har spist og hvor mye de har drukket.

– Hvis jeg for eksempel oppdager at de har spist mindre en dag, bør jeg reagere og finne ut om noe er galt, sier bonden.

Hun forklarer at hun gjennom dette overvåkingssystemet kan sammenligne sin egen produksjon med gjennomsnittet av Norturas eggprodusenter. Hun kan også sammenligne seg med dem som har samme rase høns som henne, eller med dem som gir akkurat samme fôr. Dette er nytten ved å være en del av et større nettverk og Norturabonde.

– Det er et godt styringsverktøy, mener Kari Helga.

Ferske gårdsegg er populært

I tillegg til å levere eggene sine til Nortura, selger bøndene også ferske gårsdegg fra gårdsbutikken på tunet. Det har blitt svært godt mottatt av lokalbefolkningen.

– Folk vil ha ferske egg, sier Kari Helga. Hun har merket at under koronapandemien har etterspørselen etter egg økt ytterligere, og mistenker at folk på hjemmekontor har fått mer tid til å spise speilegg til lunsj og til å bake. I gårdsbutikken selger de også bær og grønnsaker.

– Gresskar har blitt veldig populært. Jeg tror nordmenn har blitt litt oppmerksomme på nye typer grønnsaker, og det merker vi, sier Kari Helga. Hun forteller at de dyrker Halloween-gresskar, Hokkaido-gresskar, spaghetti-gresskar og grågresskar. Dette selger de masse av, særlig rundt Halloween.

– Da setter vi opp en stor stabel med gresskar langs veien, og lokalbefolkningen stopper og synes det er stas å handle direkte fra bonden.