Gå til innhold
Medlem

Fôr

Norske husdyr spiser både grovfôr og kraftfôr. Mens grovfôret består av norske råvarer som gras og halm, består kraftfôret av både norske og importerte råvarer, inkludert soya.

Landet vårt har store områder som egner seg perfekt for storfe og småfe, dyr som i hovedsak spiser gress og planter. Der hvor beitemulighetene er dårlige, produserer vi egg, fjørfe og gris, dyr som er avhengige av kraftfôr.

Til tross for noe produksjon av oljevekster, erter og bønner som proteinråvare i kraftfôr, er Norge i dag avhengig av import av soya og andre plantebaserte proteinråvarer. All soya som importeres til Norge er 100% sporbar, sertifisert bærekraftig og avskogingsfri^1.

Norskandel i fôret til ulike husdyrproduksjoner (Kilde: Animalia, Kjøttets tilstand 2020)
Melkeku 82 %
Ammeku 97 %
Sau/lam 96 %
Svin 71 %
Kylling 40 %
Egg 54 %

Nortura går inn for å øke norskandelen i fôr opp mot 100% innen 2030.

Økt norskandel for lavere klimaavtrykk

Nortura vil arbeide for norsk fôr til norske husdyr. Det innebærer økt bruk av grovfôr, beite og økt bruk av utmarksressursene til beiting, samt erstatning av importert kraftfôr (proteiner og karbohydrater) med norske alternativer. Nortura er både eier og deltager i flere forskningsprosjekter der målet er å finne norske alternativer til Soya.

Siden 2014 har Nortura deltatt i forskningsprosjektet Foods of Norway. Her jobber vi med å utvikle bærekraftige norske fôringredienser fra naturlige bioressurser som vi ikke bruker til annen mat. Resultatet viser at det er fullt mulig å anrike protein på energi fra blant annet norsk skog og tare. Fôr som er kortreist, bedre for dyrehelse, gir bedre dyrevelferd og lavere klimaavtrykk.

Vi jobber også med Prosjektet Prior Norsk fôr, som er et samarbeid mellom Nortura, Felleskjøpet Agri, Norgesfôr og Fiskå Mølle. Målet er å øke norskandelen i fôret til Prior-kyllingen til minst 90 prosent. To millioner kyllinger har allerede smakt på det nye fôret som består av består av norske erter, åkerbønner og raps – og de liker det de får. Klimaavtrykket på selve kyllingen reduseres med 8 prosent, mens klimaavtrykket på fôret reduseres med 18 prosent. Det betyr en total på 1100 tonn spart CO2-utslipp.

Kjos Gard 19

Fôr som reduserer kuas matanutslipp

Nortura, Tine og Felleskjøpet er i gang med et spennende samarbeid som går ut på å utvikle fôr og fôrtilsetninger som reduserer metanproduksjon i kuas mager.

Felleskjøpet har siden 2018 benyttet et tilsetningsstoff i alt sitt drøvtyggerfôr, som reduserer metan-utslippene fra kua med opp mot 15 prosent. Nå ser vi også svært lovende resultater fra et TINE-ledet forskningsprosjekt på Rødalger, som tilsettes kufôret. Rødalgene kan redusere metanutslippene med mellom 20 og 30 prosent, da de inneholder bromoform som bidrar til å redusere produksjonen av metan i kuvomma.